Hvordan krysse et århundre i badekaret sitt? Her husker Barnebarn sin hundreårige bestemors badevaner.
Selv om Mormors syn svekkes med årene, virker luktesansen hennes å forbli spesielt skjerpet. For å tilfredsstille en så subtil og presis sans, må det uten unntak hvile en delikat atmosfære i huset. Særlig er Mormors bad et sted for velvære for en nese så fintfølende som hennes.
Enkel kroppspleie
Likevel, ingen kosmetikkskap overfylt av utallige sjampoer og balsamer, et arsenal av kremer, kollagen, kroppsoljer og salver, bekreftede anti-aldring produkter og supermarkedets sjarlataneri, luksusvarer eller parfymeflasker for å forklare denne baderomsduft.
Mormors skjønnhetsutvalg er enkelt, som hennes hygieneritual: av hygieneprodukter har jeg aldri sett noe annet i badet enn syndet-såper. Den friske lukten i huset er rett og slett den av upåklagelig renslighet – med såpe. En duft av såpestykke.
Etter noen ungdommelige feilgrep har Barnebarn fullstendig adoptert Mormors filosofi: Når han kommer dit ved et uhell eller ved den absolutte nødvendighet av en blind og rask gjennomkryssing av skjønnhetsavdelingen i stormagasinene, opplever han en viss ubehag. Denne overflod og denne redundans av kremer og badeprodukter, emulgert av komplekse kjemiske formler, vekker mistanke. Han tviler på deres nytte, og til og med på deres uskyldighet. Som et minimum, hvis ikke innholdet, er markedsføringsutgiftene som flaskene konkurrerer med, en gift. Men det er forhastet å erklære dem skadelige i sin helhet, og uten å gå veien om vitenskapen. Likevel, som en første tilnærming, er de inflammatoriske og skadelige effektene for hudens mikrobiom av visse kjemiske substanser i formelen til vanlige kosmetikk fastslått. Og den enkle mistanke burde føre til å velge enkelheten.
Såpestykker, Marseille-såpe og syndet-såper
For sin hygiene påfører Mormor kun såpestykke på huden. Barnebarn må innrømme og beklage sin uvitenhet: han vet ikke egentlig hvilken nøyaktig type såpestykke som skjenket min bestemor hennes utrolige levetid. Så må han fylle minnets tomrom med fantasi – med fantasi og den logikken som egner seg for undersøkelser.
Barnebarn vet ikke den nøyaktige typen, merket av såpestykker som bestemor brukte hver dag. Hvis han visste det, ville han uten tvil gjøre seg til arvtaker av hennes presise utvalg. Det som likevel er sikkert, er at hun valgte med omhu og bevisst de minst irriterende hygieneprodukter, kjøpt på apoteket for den dermatologiske garantien. Det var ofte snakk om Marseille-såpe i barnebarns barndommen. Hjemme var den i hyppig bruk, den var til og med uunnværlig. Arven etter en hemmelighet fra bestemor? Et annet alvorlig spor er syndet-såpen, den såpefrie såpen som ble mote fra oppfinnelsen av Dove-såpestykket – dermatologens såpestykke, kort sagt, den hvis mildhet og ideelle pH roses.
Såpefri såpe
Sebamed syndet-såpe var sannsynligvis den første allment tilgjengelige syndet-såpen i Europa, og masseproduksjon nådde trolig Frankrike på begynnelsen av 70-tallet. Jeg forestiller meg at i løpet av sitt hundreårige liv har Mormor, som bare bruker syndet-såper til bading, brukt Sebamed syndet-såpe et visst antall ganger.
Syndet-såpe er såpefri i den forstand at den produseres uten forsåpning, i motsetning til autentisk såpe som Savon de Marseille. Som et resultat opprettholder den en pH på 5,5 fremfor den alkaliske pH på 10–11 som er karakteristisk for tradisjonell såpe, og bevarer dermed syrekappen som er essensiell for hudbarrierens integritet og mikrobiomhelse.
La oss se nøyaktig på ingredienslisten.
Disodium Lauryl Sulfosuccinate, Triticum Vulgare Starch, Stearic Acid, Palmitic Acid, Cetearyl Alcohol, Aqua, Talc, Lactic Acid, Lecithin, Cocamidopropyl Betaine, Inulin, Panthenol, Parfum, Sodium Cocoyl Glutamate, Phytic Acid, Ci 77891, Tocopheryl Acetate, Glycine, Citric Acid, Magnesium Aspartate, Alanine, Sodium Sulfate, Lysine Hcl, Leucine, Ci 47005, Ci 61570
Tre ingredienser er potensielt skadelige: parfyme og Cocamidopropyl Betaine er allergener. Den nylige omklassifiseringen av talk som «sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker» av International Agency for Research on Cancer (IARC) monografi er diskutert. Likevel identifiserer litteraturen «talkbasert kosmetikk» som en potensiell «kilde til eksponering for asbest, et kjent kreftfremkallende stoff» (Stoiber, 2020) og eksponeringen for «asbest og fibøst talk i kosmetikk» som årsaken til visse kreftformer. (Steffen, 2017)
Mormors lange liv, som brukte syndet-såper til bading, har sannsynligvis ikke unngått eksponering for kreftfremkallende eller på annen måte giftige stoffer. Det viktige er trolig i mengden og måten. Og gode valg (av hygieneprodukter) kan uten tvil redusere betydelig, om ikke eliminere, en slik eksponering.
Pro- og anti-inflammatoriske effekter
For de andre ingrediensene i syndet-såpen anses som nøytrale eller støttende for hudbarrierens funksjoner. Spesielt er Sodium Cocoyl Glutamate en surfaktant som «in vivo-studier har demonstrert […] er mild og mindre skadelig for hudbarrieren enn såper og surfaktanter som sodium dodecyl sulfate.» (Ghosh, 2008) En annen aggressiv surfaktant, som syndet-såpene er fri for, er Sodium Lauryl Sulfate (SLS). «En vanlig ingrediens funnet i ulike hud- og hårpleiprodukter», har den «vist seg å utløse» doseavhengig «langvarig barriereforstyrrelse av huden som varer opp til en uke etter en enkelt 24-timers påføring» på dyremodeller (DaSilva, 2012) mens «kumulativ behandling av SLS som betydelig øker konsentrasjonen av denne forbindelsen i den underliggende epidermis.» (Patil, 1996)
Denne forstyrrelsen antas å utløse en inflammatorisk kaskade som involverer en økning i sekresjon av noen interleukiner. Interleukiner kan tenkes som kjemiske budbringere som koordinerer immunresponser under infeksjon, skade eller betennelse. Noen av dem er pro- og andre anti-inflammatoriske. Med SLS-eksponering øker IL-1α og IL-1β pro-inflammatoriske interleukiner produksjon som igjen aktiverer NF-κB signaleringsveien: frigjort NF-κB translokerer til cellens kjerne hvor den binder seg til DNA og aktiverer gener som koder for pro-inflammatoriske cytokiner.
Kjemisk formel
Sebamed syndet-såpene er også fri for enkle alkoholer – ethanol, isopropanol, n‑propanol med tilsvarende pro-inflammatoriske effekter. Mange flytende formuleringer inkluderer isopropanol eller n‑propanol som løsningsmidler eller konserveringsmidler: «klart forårsaket isopropanol og n‑propanol betydelig SC [Stratum Corneum] og keratinocyttforstyrrelse in vitro sammen med skade på hudtilstanden» konkluderer en studie som bekrefter fra «reduserte aktiviteter av KLK5 og PLA2 [to enzymer involvert i hudbarrierveier] observert i nærvær av alkoholene [isopropanol, n‑propanol og ethanol]» med «den største denaturerende effekten ble alltid observert for n‑propanol». (Cartner, 2017)
Syndet-såpene inneholder derimot fetalkoholer som mykgjører, fortykningsmiddel eller stabilisator som har en anti-inflammatorisk effekt og forbedrer barrierefunksjonen.
Ambisjonen er absolutt ikke her å gjennomføre en uttømmende farmakologisk studie, eller å ta endelig stilling i debatter som forskningen fornyer permanent og hvis innsats overgår vitenskapen. Det handler rett og slett om å notere den mulige komparative uskadeligheten til syndet-såpen, og inntil den mulige fordelen ved dens hyppige bruk for hudens metabolisme. Spesielt inneholder de ikke surfaktanter som SLS med sannsynlige pro-inflammatoriske effekter. De inneholder fetalkoholer med anti-inflammatoriske egenskaper.
Mormor gjennomførte sannsynligvis ikke en detaljert undersøkelse av typologien av ingrediensene i såpestykkene sine. Hun brukte også uten tvil Marseille-såpe – den allestedsnærværende såpen i barndommen min. Vi skal se nærmere på Marseille-såpe litt senere.
Én siste ting er helt sikker: man kan leve i hundre år ved bare å bruke såpestykker til sin kroppspleie.
Mennesker har siden antikkens sivilisasjoner hatt en dobbel badepraksis: privatbad og offentlige bad, baderom og termalbad. Er termalbadene kilden til et ekstremt langt liv?
Min hundreårige bestemor og fjerne reiser
Mormor dro aldri egentlig på ferie. Konseptet «ferie», som omfatter midlertidig opphør av arbeid, brudd med det vanlige, forflytning til et nøye utvalgt sted for dets tiltrekkende klimatiske eller landskapsmessige egenskaper, og avslapning, var ikke særlig utbredt i Mormors barndom på 1910- og 1920-tallet. I Frankrike ble «lønnet ferie» innført for første gang av Folkefronten under statsminister Léon Blum i 1936. Mormor var da tjueseks år.
Mormor nevnte aldri den minste anger over å aldri ha sett Papua Ny-Guinea. Jeg er heller ikke sikker på om hennes kjennskap til asiatisk geografi, eller Sør-Amerika, eller til og med visse deler av Europa mindre enn to tusen kilometer i luftlinje, var særlig presis. Hun nevnte heller aldri noen anger over å aldri ha sett strendene i California, Barcelona eller de atlantiske fjordene. Disse fjerne stedene angikk henne rett og slett ikke, vakte ingenting i henne, og hun ville trolig hatt store problemer med å forestille seg en tilfredshet som hadde manglet i hennes eget liv i Nordøst-Frankrike.
Den første grunnen til denne mangelen på ferie var da helt klart ikke knyttet til økonomi: å dra hadde rett og slett ingen tiltrekningskraft. Kort sagt, Mormor ble i nærheten av hjemmet fordi hverdagen hennes tilfredsstilte henne tilstrekkelig til at det å avbryte den og sette i gang med forberedelser ikke engang falt henne inn.
Jeg er ikke engang sikker på om hun noensinne så Alpene – likevel et naturlig monument i det franske terrenget. Eller Normandie eller Bretagne. Fritidsutfluktene med døtrene var begrenset til regionen, det umiddelbart tilgrensende Belgia, kanskje krysset hun den tyske grensen noen hundre kilometer unna en eller to ganger. Hun besøkte en slektning i Paris Montmartre noen ganger per tiår. Og en fetter som hadde blitt høytstående embetsmann i Utenriksdepartementet sendte henne eksotiske postkort gjennom sine fjerne stasjoneringsperioder.
Termalbad
Ferier motivert av fornøyelse var altså begrenset, for ikke å si ikke-eksisterende. Derimot dro hun og mannen hennes hvert år til termalbad i sentrale Frankrike. Jeg husker ikke lenger det nøyaktige kurstedet. Det spiller ingen rolle her: Mormor hadde nesen for å forutse fordelene ved kuren. Kuren var i virkeligheten en resept for min bestefar, som hadde revmatisme. Min bestemor var sannsynligvis allerede på den tiden ett, to eller tre tiår yngre enn alderen sin – og det var ikke noen absolutt nødvendighet for det medisinske vannet. Men hun følte fordelene – vakker hud og frisk ansiktsfarge, styrke, velvære og energi. Hun dro uten tvil til badene slik i tjue eller tretti år midt i livet. Man kan derfor sannsynligvis legge til mineralbad og spa til anbefalingene for et langt hundreårig liv. I det minste fant min hundreårige bestemor sjarm i de årlige kurene.
Min hundreårige bestemor på badet
Sannsynligvis fant Mormor lite interesse i ferier fordi blikket hennes selv var en reise: det vekket det mest prosaiske, det mest hverdagslige i omgivelsene med en alltid fornyet sjarm. Unntaket var den årlige reisen til badene, hvis mineralske fordeler sikkert bidro til hennes styrke og helse.
Badet hennes duftet den friske lukten av såpe, den essensielle ingrediensen i hennes toalett. Vi vil her merke oss fordelene ved en enkel toalett, uten parfymer eller kosmetikk, uten overflod av kunstighet, for en vakker hud i hundre år.
Kilder
Stoiber, T., Fitzgerald, S., & Leiba, N. S. (2020). Asbestos contamination in talc-based cosmetics: An invisible cancer risk. Environmental Health Insights, 14, 1178630220976558. https://doi.org/10.1177/1178630220976558
Ghosh, S., & Blankschtein, D. (2008). Why is sodium cocoyl isethionate (SCI) mild to the skin barrier? An in vitro investigation based on the relative sizes of the SCI micelles and the skin aqueous pores. International Journal of Cosmetic Science, 30(4), 309–319. https://doi.org/10.1111/j.1468–2494.2008.00455_3.x
Patil, S., & Singh, P. (1996). Quantification of sodium lauryl sulfate penetration into the skin and underlying tissues after topical application—pharmacological and toxicological implications. Journal of Pharmaceutical Sciences, 85(9), 958–964. https://doi.org/10.1021/js950462q
DaSilva, S. C., Sahu, R. P., Konger, R. L., Perkins, S. M., Kaplan, M. H., & Travers, J. B. (2012). Increased skin barrier disruption by sodium lauryl sulfate in mice expressing a constitutively active STAT6 in T cells. Clinical & Developmental Immunology, 2012, 214541. https://doi.org/10.1155/2012/214541
Cartner, T., Brand, N., Tian, K., Saud, A., Carr, T., Stapleton, P., Lane, M. E., & Rawlings, A. V. (2017). Effect of different alcohols on stratum corneum kallikrein 5 and phospholipase A2 together with epidermal keratinocytes and skin irritation. International Journal of Cosmetic Science, 39(2), 188–196. https://doi.org/10.1111/ics.12364
Steffen, J. E., Tran, T., Emory, M. G., Gordon, R. E., & Gordon, T. (2020). Serous ovarian cancer caused by exposure to asbestos and fibrous talc in cosmetic talc powders—a case series. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 62(2), e65–e77. https://doi.org/10.1097/JOM.0000000000001800